Bygging av to FREMO jokermoduler

Denne artikkelen tar for seg bygging av to FREMOduler. Begge modulene er svingmoduler, 15° og 1500 mm radius. De er såkalte jokermoduler, dvs. at de veksler mellom høy og lav kant gjennom modulen.
Siden modulene er såpass korte, klarer de seg uten egne ben. Dette forenkler arbeidet med modulkassen noe.

Bygging av modulkassene

Endeprofilene er kjøpt ferdige, de 4 sideplatene og 8 hjørneklossene måles til og sages ut med de nødvendige skråvinkler på endene. Sideplatene er laget i litt over full høyde, da er man friere når man skal sage ut landskapsprofilene senere.

Deretter limes og skrus hjørneklossene fast til sidekantene.

Side- og endeplater limes og skrus sammen. Her er det ytterst viktig å passe på alle vinkler. Her er begge modulene satt oppå hverandre for å kontrollere målene. Sideplatene har nå fått landskapsprofil.

Så monteres skinnetraséen og hjørner/skruehull sparkles. Korkunderlaget limes fast med trelim. Skinnetraséen hviler på treklosser som er limt til endestykkene. Pass på riktig høyde på traséen, den skal flukte med endeprofilen.

Etter at sparkling og pussing er unnagjort, males modulkassene. To strøk oljemaling (7020-G30Y) overalt. Malingen har fler oppgaver enn de rent kosmetiske, den beskytter modulene fra å bli ødelagt av fuktighetsvariasjoner.

Legging av spor samt kobling av elektrisk

Her er messingskruer for feste av skinnestreng kommet på plass. De er skrudd på plass i forborede hull. Pass på at skruene blir plassert slik at skinnen havner i senter av endestykket. Ta vekk svillen der hvor skruene kommer og kontroller høyden på skruene. De skal være akkurat i underkant av skinnen. Er de for høye, blir det et spretthopp for skinnen ved modulkant. Er de for lave, vil ikke loddingen mellom skinne og skrue holde.

Så skal skinnene på plass. Det benyttes Peco kode 75. For å avslutte svingen korrekt mot ytterkant av modulen benyttes «speiltrikset», utførlig forklart på en av Heine Pedersens sider.

På forhånd legges et tynt lag med akryl fugemasse oppå korken. Dette fungerer ypperlig for feste av skinnen istedet for bruk av skinnespiker.

Dersom du ikke er en kløpper til å lodde lønner det seg å lodde fast tilførselsledninger til skinnene før sporet legges fast. Lodd ledningene til skinnens underside, så synes det minst mulig etterpå. Her sees ledningene loddet fast til undersiden av skinnen og rett ned gjennom et hull i underlaget.

Skinnene loddes til skruene. Pass på å lodde fra utsiden, slik at ikke innersiden av skinnene blir dekket med loddetinn. På ytterkanten kan du tre inn en sville. Skinnekantene skråfiles lett på innersiden.
Pass på at skinnene ender ørlite grann innenfor modulkanten (0.1 – 0.2 mm). Dersom de stikker utenfor eller ligger helt i flukt med endestykket, vil de kunne rives av under transport eller bli bøyd når modulene settes sammen.

Deretter males svillene med et lag maling (brun, grå, sort og rust tynnet med terpentin), og så skinnene (Humbrol matt 62).
Maling på oversiden av skinnen fjernes med et papir fuktet med noen dråper isopropanol.

Ballasten (siktet, renset og tørket sand) fordeles med en myk pensel og deretter limes fast med lim/vann blanding. På bildet er limet ennå ikke tørt.

Elektrisk kobling av modulen: Alle moduler må ha en gjennomgående ledning, på minimum 2 x 1 mm². Det er den hvite kabelen på bildet. I hver ende skal det være en ledning med 4 mm plugg for høyre skinnestreng og en 4 mm kontakt for den venstre. Til disse skal også selvfølgelig ledningene fra skinnene kobles til. Dette er utførlig beskrevet i modulstandarden. Normalt skal rød og blå ledning benyttes (rød mot lav side og blå mot fjellside), men siden dette er en jokermodul har jeg valgt en annen farge for ikke å forvirre. Pluggene og ledningene er festet til tynne kryssfinerplater.

Platene festes med et par skruer. Så er modulen ferdig kablet.

Bygging av landskap

Som basis for landskap foretrekker jeg å benytte Jackofoam (kjøpes hos byggvarehandlere og kalles gjerne «markplater»). Materialet er lett, sterkt og smuler lite når det kappes til, i motsetning til isopor.

Platene skjæres til med hobbykniv og limes fast med smeltelim. Pass på å ha tilstrekkelig med limstaver før du setter i gang arbeidet. Det går med noe slikt som 5 lange limstaver til disse to modulene.

Pass på at de øvre boltehullene ikke dekkes til i prosessen. Dette bildet viser undersiden av modulen: Det er skåret til en fordypning i platen, denne må være stor nok til at en vingemutter kan dreies fritt rundt en bolt i hullet. Husk å skjære til disse fordypningene før platene limes til modulen.

Så skal Jackofoamklossene formes til et landskap.
Formingen gjøres med en skarp hobbykniv. Med langt og bøyelig blad er det også mulig å lage fordypninger.

Deretter skal Jackofoamen dekkes med gips og støpte fjellformasjoner av gips. Disse fjellbitene er støpt i former fra Woodland Scenics. Jeg foretrekker å bruke gips til landskap, fordi det blir solid og er et meget takknemlig materiale når man skal male etterpå.

De støpte bitene limes på plass, og gips pensles rundt. Der hvor det blir gliper/hull mellom underlag og fjell, helles bare gips i hullet. Da er det lettvint å ha en liten modul som kan vendes i alle retninger.

Det må som regel mange runder med små gipsporsjoner til før man blir fornøyd.

Så males farge på landskapet:
Jeg benytter akrylfarger (på tube) sterkt fortynnet med vann. Det er da gipsen virkelig kommer til sin rett, fordi den «tar imot» fargen på en så flott måte. Kjøp gjerne et billigsett, jeg fant mitt på Lidl. Fargene jeg benytter er i hovedsak blandet av sort, hvitt, oker og brent sienna, men det er også små innslag av grønt og blått. Bruk en palett til fargeblandingen.
Men som sagt masse vann, ellers blir fargen for dekkende og du kunne like gjerne malt rett på Jackofoamen.

Etterpå tørrbørstes hvitt over fjellformasjonene for å få frem konturene. Tørrbørsting vil si å børste over med en malerpensel der det omtrent ikke er maling igjen på busten.

Langs norske linjer pleier det å være gjerder, så også på mine moduler. Til gjerdestolpene brukes f.eks. svertet .020 tråd fra K&S Engineering (det skulle bli noe slikt som 0,5 mm tråd det). Til gjerdetråd bruker jeg enkeltkordeler fra 0.22 mm² flertrådet kabel.

Tråden slås en gang rundt hver stolpe, 5 tråder i høyden. I enden av stolperekken lager jeg en knute og sikrer med en dråpe lynlim. Etterpå males det hele med litt Humbrol 33 og 160, fortynnet med litt terpentin.

Her er første lag med vegetasjon på plass samt noen små busker og gresstuster, men foreløpig ingen trær. Vegetasjonen limes fast med en blanding av lim, vann og et par dråper Zalo.

Begge disse modulene får et røft skogslandskap.
Først limes fast et lag med Woodland Scenics strømaterialer i forskjellige grønnfarger, gult, brunt og mørkebrunt. Ut mot modulkanten strøs Woodlands T49, som FREMO-standarden tilsier (ensartet overgang til neste modul). Deretter endel små busker samt biter av gressmatte fra Heki og Polák. Trærne er fra Heki, det eneste som er gjort med dem er å male stammene.

Et tre som har gitt tapt for naturkreftene ligger også inni skogen. Treet er laget av 3 stk 1,5mm² kabler som tvinnes sammen og deretter loddes og males.

På den ene modulen er det en steinfylling. Som basis benyttes fjellformasjoner av Woodlands gipsformer som males med sterkt fortynnet akrylmaling. Deretter limes småsteiner i skråningen (ekte steiner). Dette tar litt tid, fordi hver stein er limes på plass en og en. Dvs. i den nedre del av steinfyllingen, der de største steinene skal ligge. I øvre del smøres trelim på underlaget og småstein drysses over. Når det er tørt fjernes de løse steinene og nye limes inn der hvor det er «hull». Fargemessig matcher gipsfjellet og de ekte steinene ganske bra. Tilslutt legges et nytt lag med ballast fra svillene og ned, slik at det skal fremkomme tydelig hva som ble lagt på plass sist….

Slik ser modulene ut pr. dato for denne artikkelen. Det er fortsatt litt for lite detaljer for min smak, men slike småting kommer til etterhvert.
Modulene fikk sin jomfrutur på Arendalstreffet mars 2006.

Artikkelen ble første gang publisert 28/3 2006.