Ombygging av Bjørnlia stasjon

Oppdatert pr. 14. februar 2016 (nederst):

Først littegrann historikk: FREMO-modulen Bjørnlia er en av de lengstlevende norske FREMO-stasjonene. Den ble første gang vist offentlig under en MJF-høstmesse i Skedsmo i 2001, allerede da godt forbi «kryssfinér»-stadiet:

Bjørnlia anno 2001

Stasjonen er bygget uten konkret forbilde, og besto den gangen av tre seksjoner med en totallengde på 320 cm.

Dagens Bjørnlia er 570 cm lang og består av 7 seksjoner, den ble sist bygget om i 2008: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=3869&title=bjrnlia-bygges-om

Kommende ombygging:

To av «ur-seksjonene» fra 2001 blir byttet ut med nye modulkasser, seksjonlengdene øker fra 100 cm til 120 cm, samtidig vil behovet for en løs innkjørssignalseksjon (10 cm) bortfalle, slik at stasjonens totale lengde etter ombygging vil bli 600 cm.

Modulens elektriske anlegg vil bli så godt som totalrenovert, noen spor endres, stasjonsbygningen skiftes ut + + +

Dette blir en større ombygging av stasjonen og vil nødvendigvis ta en del tid, jeg planlegger å poste oppdateringer her etterhvert som ting skjer. Dette både fordi jeg antar noen har interesse av å følge samt at det gir meg en ekstra «drive» til prioritering av byggearbeidene.

Den nye sporplanen for Bjørnlia stasjon vil bli noe slik som denne skissen viser:

Dette er bare en grov skisse, det er fortsatt mulighet for at jeg gjør noen endringer på denne sporplanen.

Til sammenligning er dagens stasjon slik:

26. juli 2013- Bjørnlia goes «Silbergrau»:

Begge de nye modulkassene er satt sammen, og fått to strøk maling utvendig og innvendig. Innvendig er kassene malt i hvitt, utvendig med RAL 7001 Silbergrau, fargen som FREMO sentralt har som standardfarge og som i Norge benyttes på endel nye moduler. Modulbenene er gjenbruk, med endret farge.

 

Siste sommerferiedag har blitt benyttet til å lage festeanordning for modulbenene.
Jeg bruker stort sett samme patent som første gang Bjørnlia ble laget, men har vært litt mer nøyaktig i tilpasningen til benene samt benyttet en tynnere klemplate enn tidligere (4 mm kontra 9 mm):

Akkurat som med modulbenene er strammeboltene gjenbruk fra de gamle seksjonene.

Spenning til sporene

Jeg har begynt å koble gjennomgående ledninger for spenning til sporene. I enden av stasjonen har jeg laget en «vanlig» boks, med bøssing og plugg. Ut fra denne går en tykk gjennomgående kabel samt kabler til fordelinger under seksjonen:

Koblingsboksen er i underkant av 50 x 70 mm, og er noe mindre enn de jeg tidligere har laget.

Vognkortlommer

Så er det saget ut hull for vognkortlommer:

Det er også laget rom for oppbevaring av vognlast. Dette er belyst med en liten LED-stripe:

Sporlegging:

Den ene seksjonen har fått alle sine spor på plass, og sviller og skinner er malt. Sporene er festet med akryl fugemasse. To stoppbukker samt en veksel fra den gamle seksjonen er gjenbrukt. Skinnetoppen er pusset ren etter skinnemalingen:

Og slik ser undersiden ut:

Vekselmotorer (Tortoise) er montert. Samtlige skinnebiter er tilkoblet spenning via ledninger.

Også den andre seksjonen har her fått de aller fleste sporene på plass:

Også noen av de eksisterende seksjonene får forandringer. På disse to seksjonene er 3 veksler fjernet og en ny kommet til:

2. desember 2013:

Vekselmotorer er montert og en rekke ledninger til sporene er koblet.

Så er tiden inne for omgjøring av den ene endeseksjonen, seksjonen der Bjørnlia Meieri ligger. Her må det skjøtes inn en bit for å endre B88-profilen slik at jeg kan føre sporene også over til denne seksjonen. Her sjekkes passformen på den tilskårede biten:

Og her er en oppdatert skisse over sporplanen:

8 desember 2013:

Alle nye spor er lagt, så nå kan det hukes av på «ferdig»-listen.

På en av de eksisterende seksjonene (Meieri-seksjonen) er det lagt to nye sporbiter som begge ender opp i en stoppbukk. Selv om ikke tiden er inne for detaljering riktig ennå, er det viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge. Slike gresstuster som vist på bildet under er det langt bedre å lime fast før ballasten kommer på plass, slik at de virkelig «gror opp gjennom ballasten»:

Gresset er Woodland Scenics Field Grass, Stoppbukken er støpt av Casco Husfix og smusset med Humbrolfarger fortynnet i White Spirit.

4. januar 2014:

Mye tid er benyttet på maling av sviller og skinner på de to nye seksjonene, og den ene seksjonen er nå ferdig ballastert:

Og her er et nærbilde:

Ballasteringsarbeidet er påbegynt på den andre nye seksjonen. Det tar litt tid, jeg er forholdsvis nøye…

Sville- og skinnemaling:

Etter at skinnene er limt fast, maler jeg svillene med forskjellige farger. Jeg lager meg en palett i et lite beger med forskjellige brunfarger, rustfarger, grått og sort. Fargene jeg bruker er fra Humbrol eller Revell. Så har jeg litt terpentin i et annet beger. Malingen blandes på penselen (litt forskjellig hver gang) fortynnes med terpentin og males på svillene i skinnenes lengderetning med en pensel (str 4-6 f.eks.). Det gjør ikke noe om det søles maling på skinnene, det blir overmalt etterpå.

Til skinnene bruker jeg Humbrol matt 62. Dette er egentlig en farge som passer best til lite brukte sidespor (fordi den er ganske lys), men jeg har hengt med denne fargen i mange år etter at jeg fant tipset hos en tysk FREMO smalsporgruppe. Malingen fortynnes noe med terpentin før den påføres med pensel og stø hånd. Når skinnemalingen er ordentlig tørr, pusses toppflaten på skinnene ren.

Ballastpåføring:

Jeg heller ut ballasten fra et lite beger, slik at jeg har mer kontroll med mengden, og bruker pensler i forskjellige størrelser til å legge ballasten på rett plass. Penslene kan godt være avdankede og velbrukte som her, men det må være myke pensler:

Ballasten legges på plass mellom skinnene først, deretter på utsiden. Man kan gjerne dra en finger langs svillene for å fordele, og så bruke pensler for å koste vekk det som legger seg oppetter skinnene. Det kan godt ligge igjen enkelte løse sandkorn midt oppå svillene, men ikke slik at de «har kontakt» med sanden mellom svillene. Jeg tror den viktigste årsaken til at jeg får dette til å fungere er at når jeg limer ballasten så limes det på tørr ballast. Jeg fukter altså ikke med noe som helst på forhånd.

Limet jeg bruker er vanlig trelim fortynnet med vann (ca 1 del lim til 2 deler vann) og tilsatt ørlite grann Zalo. Så dryppes limblandingen på plass med en pipette. Start på ett sted med å forsiktig dryppe én dråpe. Dråpen vil synke inn i sanden og deretter spre seg utover. Fortsett å dryppe limblandingen, men pass på å bare dryppe der det allerede er vått. På den måten trekker limvannet seg utover i ballasten uten å flytte på noen sandkorn. Og dersom du da greier å dryppe limet uten å treffe svillene, vil de løse sandkornene som eventuelt ligger oppå svillene ikke bli limt fast og kan børstes vekk når limet er tørt.

12. januar 2014:

Ballastering ferdig på den andre av de to nye seksjonene:

Det kan synes som om sporet helt til venstre ikke har fått tilstrekkelig med ballast på yttersiden, men det skyldes at det er satt av plass til en godsplattform langs dette sporet.

Nå er arbeidet i gang med skinnemaling og ballastering på de nye sporene på de eksisterende seksjonene.

22. januar 2014:

5. februar 2014:

Demontering av det gamle stillverket og konstruksjon av et nytt stillverkspanel:

Det gamle stillverkspanelet var basert på en plastplate (makrolon) med overheadfolie. Det nye panelet blir en aluminiumsplate, også med overheadfolie oppå.

Platen må kappes litt, slik at den passer mellom to tverravstivere på seksjonen (maks. 39 cm).

9. februar 2014:

Det er blitt saget ut et større hull til det nye stillverket, videre har jeg fått boret alle hullene som skal være i stillverkspanelet. I dag har jeg også fått testet ut den planlagte hengsleløsningen, det nye stillverket skal kunne svinges ut ved betjening og legges inn ved transport:

 

18. februar 2014:

Første veksel (den med kortest ledningsstrekk) er tilkoblet det nye stillverket:

23. februar 2014:

Kobling av ledninger i lange baner… Her har en av de nye seksjonene fått plass oppå arbeidsbenken slik at det blir lettere å strekke og lodde ledninger:

Mellom seksjonene går det en 25-leder, koblet med D-sub-kontakter i hver ende. På noen av de gamle seksjonene har jeg ikke ført alle 25 lederene tvers igjennom, kun de jeg behøvde. Jeg får lide for gamle synder nå.

8 mars 2014:

Mesteparten av tilgjengelig tid går med til å koble ledninger samt å skifte ut endel eksistererende kabling. Dessuten er det slik at det jeg koblet i 2001 er heller dårlig dokumentert, likeså en del av endringene som er gjort gjennom årene.

Og så er de «gamle» seksjonene malt om, til samme farge som de nye seksjonene:

22 mars 2014:

Siste helg før FREMO-treff i Arendal, det kobles ledninger for harde livet…
Noen uforutsette ting har gjort at jeg pr. dato ligger noe etter tidsplanen.

Alle nødvendige ledninger er tilkoblet stillverket, her testes signalene:

Jeg rekker ikke plassere ut særlig mange (om noen) utkjørssignaler, så togene må nok få grønt flagg for utkjør på dette treffet.

På innsiden av denne seksjonen ser det for øyeblikket ganske kaotisk ut, men jeg har faktisk brukbar kontroll på kablene:

23. mars 2014:

Tiden var inne for sammenkobling av stasjonen, 6 meter lang:

Alle sporene ble renset og deretter prøvekjørt overalt med en liten to-akslet skiftemaskin.

Noe arbeid på det elektriske gjenstår, så som ompolarisering av én vekselmotor, finne ut hvorfor stillverkslampene på den ene vekselen ikke lenger virker samt hvorfor en av vekslene ikke lenger fungerer. De to siste har vært testet tidligere og da virket alt som det skulle.

Signalstyringen derimot fungerte ikke som den skulle, når man stilte grønt ble det tidvis litt for mye grønt… Signalene tar lengre tid å fikse enn det som er tilgjengelig av tid frem mot Arendalstreffet så det må bli flagg for både ut- og innkjør denne gang.

Signalene måtte få ugyldighetsmerke på:

28-30 mars 2014:

Et par utbedringspunkter er notert etter helgen: Sporskjøten mellom to av vekslene var ikke helt optimal, men det meste av materiell kom heldigvis greit over. En Tortoise vekselmotor (flyttet over fra den gamle seksjonen) ga periodisk vakkelkontakt til vekselens kryssingsspiss i den ene endeposisjonen og må åpnes opp for utbedring.

Men, det får bli om en stund. Vel hjemme igjen etter treffet ble nemlig samtlige moduler og seksjoner stablet bort i kjelleren (som de pleier å bli). Der får de bli stående en stund mens andre MJ-prosjekter kan bli gjort.

26. oktober 2014:

På tide å børste støv av denne tråden. Nærmeste FREMO-treff i Arendal ligger mindre enn 5 måneder unna i tid, og første seksjon er nå blitt hentet frem fra sitt lagringssted for å bli jobbet på. Ni kjøreledningsstolper er blitt montert og en planovergang begynner å ta form:

Så bygges det vei. Veien er laget med Casco HusFix, en sementbasert sparkel som ikke krymper eller sprekker som vanlig sparkel gjør. Det er forøvrig samme materiale som er benyttet til stoppbukkene på bildet:

Bygging av gjerder langs sporet

Det finnes flere måter å bygge gjerder langs sporet, her vises en av dem.

Til stolper kan benyttes pianotråd. Til dette gjerdet har jeg brukt noe metalltråd jeg hadde liggende. Den er noe tynnere (0.5mm) enn pianotråden jeg vanligvis benytter, og gjør at stolpene ikke ser unaturlig tykke ut. Dessverre var dennenoe vanskeligere å jobbe med fordi den fjæret mer.

Til tråd mellom stolpene brukes kordeler fra en 0.22 mm2 ledning, denne inneholder 7 enkelttråder. Tråden knytes rundt første stolpe og slås deretter en gang rundt hver stolpe bortover. Bruk pinsett til å klemme tråden sammen rundt hver stolpe. Normalt holder det å sikre tråden med litt lynlim ved start og slutt, men det måtte noe mer liming til med disse tynne og glatte stolpene:

Jeg har valgt å lage mine gjerder med fire rader med tråder. Egentlig skal det vel være fem, men da blir enten trådene stående veldig tett, eller gjerdet blir noe for høyt.

Etter at alle tråder er på plass og limet er tørt males gjerdet med sort maling med noe innslag av brunt her og der. En Preiser-fyrbøter ble utkalt for å vise størrelsen på gjerdet:

Malingen som er benyttet er Humbrol, noe uttynnet med terpentin.

9. november 2014:

Basislandskap på 1-2-3: 

En grei måte å lage grunnlaget for landskap vises her, nemlig å benytte Biltemas gråe «högtalarmatta» (31-401 – utgått) eller lignende som underlag for «utmark». Dette er en ganske vanlig byggemåte hos svenske MJ-ere, men jeg ser det ikke så ofte brukt her.

Bildet under er tredelt, øverst vises området hvor det er limt noen tilskårne biter med styrofoam for å unngå at det fremstår helt flatt. I midten ser man høyttalermatten limt på plass (med trelim) og tilskåret. Nederst vises området etter at det er fargebehandlet. Jeg har benyttet tre akrylfarger fra Clas Ohlson, påført ufortynnet med en gammel tannbørste:

 

Fargene som ble benyttet var disse:

9. februar 2015:

Nå er det en stund siden siste oppdatering, det pågår landskapsarbeid på en av seksjonene.
Detaljering tar en del tid, men er gøy å holde på med:

16. februar 2015:

Over til neste seksjon, også her har det blitt endel landskapsbygging siste uke:

Og uforutsette problem dukket opp da et høyt skiftesignal skulle på plass. Det ble limt på plass med trelim etter at hullet i 9mm kryssfineren var boret, men siden holdet var ganske lite i platen sank hele signalet ned når sanden rundt ble limt. Redningen ble to tannpirkere, som kan holde signalet trygt på plass til limet har tørket:

24. februar 2015:

Jeg har montert og koblet både ut- og innkjørssignaler samt høyt skiftesignal i den ene enden av stasjonen.

Det går fremover:

1 mars 2015:

Endelig kan ugyldighetsmerkene demonteres:

Så, til noen av de ikke-fullt-så-spennende oppgavene. I hver ende av seksjonene som stasjonen består av en det en 25-pins D-sub plugg. Her kobles det inn en ca. 40 cm kabel med plugg i hver ende. Opprinnelig var ikke disse mellomkablene fullkoblet, det var kun de 18 første pinnene som var kablet. Det fungerte greit i mange år, men med økende kompleksitet ble det behov for alle 25 lederne. Mesteparten av omkablingen ble gjort i 2014, men nå er det behov for å lage to nye mellomkabler.

Det betyr 100 ledningsender som må avisoleres og loddes…

3 mars 2015:

Jeg har fått montert opp to nye brytere på stillverkspanelet og koblet til et høyt skiftesignal i begge ender av stasjonen:

4 mars 2015:

Kun litt over en uke igjen til FREMO-treff i Arendal, og det meste av ledig tid går med til å få stasjonen mest mulig ferdig.

Siden jeg nå har fått signalstyringen til å virke (ved å luke ut feilkoblinger, omkonstrueringer pga. feil tankegang + +) har jeg nå den muligheten jeg ikke trodde jeg rakk i år, nemlig å få utkjørssignaler i begge ender av stasjonen.

Så neste utfordring: Jeg har ikke nok signaler.

Jeg behøver 3 stk 2-lys og 1 stk 3-lys signal, så mange har jeg ikke…

Etter å ha lett litt både her og der fant jeg ihvertfall 3 signaler, så ved å la spor 51 ha utkjør med flagg og spor 1,2 og 3 ha signaler spor 1 og spor 51 dele utkjør (for denne gang) skal det være mulig.

Signalene jeg fant er i litt varierende kvalitet, men de fungerer:

Signalet til venstre er en eldgammel prototype (trodde ikke jeg hadde den lenger), signalet i midten har tidligere tjenestegjort som pluggbart innkjørssignal på en signalmodul, signalet til høyre har vært utkjørssignal på stasjonen ca. 5 års tid på 2000-tallet.

Disse må nok pusses opp litt, ser jeg.

6. mars 2015:

Da var de tre «restesignalene» pusset opp, montert, koblet, testet og funnet i orden:

5. januar 2016:

…og arbeidet fortsetter. Det må lages ett nytt kjøreledningsåk til stasjonen etter at den ble forlenget. De 6 forrige åkene ble bygd i 2004, og jeg mener å huske at jeg plundret en del med å lodde skjøter uten at tidligere loddinger løsnet. Denne gangen gikk det mye greiere, jeg har tydeligvis lært ett og annet om lodding de siste 12 årene. Her er en prøvemontering av åket, isolatorer og utliggere er ikke montert ennå, derfor er åket heller ikke lakkert. Jeg har også planer om å montere noen lamper på toppen av åket.

19. januar 2016:

Endelig ferdig med åket, komplett med lys. I tillegg er det montert et par kjøreledningsstolper for spor 51, buttsporet nærmest stasjonen.

Etter å ha blitt transportert en del mil opp/ned på en tilhenger, har eventuell ballast som ikke har blitt tilstrekkelig limt forsvunnet, som her:

25. januar 2016:

Det ene buttsporet på Bjørnlia er tiltenkt tømmertransport, og det var på tide å få opp en kran for sådan. Et Kibri-byggesett (39316) ble noe modifisert, satt sammen og malt. Ikke helt norsk denne her, men den får duge.

14. februar 2016:

En tømmerstabel ble laget av grillpinner (i forskjellige tykkelser), som først ble penslet med trelim/vann-blanding, deretter overstrødd med finsiktet sand og malt i forskjellige brunfarger. Tilslutt ble pinnene kappet i passende lengder og limt sammen:

Det er også gjort endringer på en av plattformene. Etter at buttsporet (spor 51) har kommet til, har det også blitt behov for en plattformkant mot dette. Den eksisterende plattformen (støpt med gips i en form fra Spörle) ble kappet på langs ved å bruke Dremel med kappeskive:

Så ble det limt nystøpte plattformkanter mot spor 51. Plattformen ble dekket med et lag finsiktet sand for å skjule skjøten mellom sidene:

Det ble også koblet spenning til lyset i kiosken på Bjørnlia, det er noen år siden sist det har vært lys der. Når lyset kom på avdekket det at kioskdamen ikke har tålt de siste års modultransport:

Hun er nå tilbake på sine føtter, klar til å ekspedere neste kunde.